5.1. Artikler#
5.1.1. Forutsetninger og læringsmål#
Disse sidene vil si noe om vitenskapelige artikler.
5.1.2. Introduksjon#
Artikler er den vanlige måten å kommunisere på i vitenskapen og fra vitenskapen.
En artikkel er
Et argument: Fra et spørsmål til et svar
En presentasjon av (en modell av) noe av virkeligheten
5.1.3. Deler#

Vi skal bruke inndelingen
Grunnlagsspråk. Artikkelen tar utgangspunkt i eksisterende språk: Begrep og modeller, representert i for eksempel ord, formler, tabeller og grafikk. Ofte refereres det til tidligere artikler. Blir ofte vevet sammen med bakgrunnen, men vi skal likevel skille mellom “grunnlagsspråket” og hva som blir uttrykt i grunnlagsspråket.
Bakgrunn: Hva tidligere forskning har vist.
Datainnhenting
Databearbeiding
Inndelingen og ordbruken varierer en del, men hovedidéene er stort sett de samme mellom ulige inndelinger. Vår inndeling er valgt (og utviklet) for å understreke en del poeng; for eksempel blir de tre første av våre deler (grunnlagsspråk, bakgrnn og spørsmål) ofte skrevet sammen. Inndelingen her er iallfall ikke ment som noe tvangstrøye om hvordan en mastertese skal se ut.
Data#
Hvilke empiriske data som er hentet inn, hvilke eksperimenter som er gjort, observasjoner, tidligere viste fakta og aksiomer e.l.
Resultat#
Rå resultat, lite tolket.
Det er viktig å være klar på hva som er objektive faktiske data og hva som er våre tolkinger.
Svar#
Svar på spørsmålet. Konklusjon.
Hvordan resultatene kan tolkes for å vise et svar på spørsmålet.
Drøfting#
Drøfting rundt svarene, kanskje også spekulasjoner, peker mot nye spørsmål og hvordan svarene kan brukes.
Nytt språk#
Nye begrep og representasjonsmåter.
5.1.4. Representasjoner#

Fig. 5.1 (Watson & Crick, 1953)#
“Papir”#
“Hovedpresentasjonen” av en artikkel har lenge vært papir, på en A4-side e.l. Til høyre er en artikkel (om oppdagelsen av DNA-molekylets struktur i 1953). Den til høyre er riktignok svært kort.
Når forskere jobber på datamaskiner er “papiret” i mange tilfeller blitt til pdf-filer.
I gamle dager var de fleste seriøse artikler på latin. Nå er de fleste seriøse artikler på engelsk. For å sette seg inn i et forskningsområde er man nok nødt til å lese engelsk. Problemet er neppe å forstå “I am” eller “students say”, men å sette seg inn i vitenskapelige ord og fagord. Dette problemet er ikke mest knyttet til språket engelsk men til fagspråket. Dette krever øvelse, og se nedenfor om å lese artikler.
I framtida: Andre format?#
Likevel har inndelingen i sider etc. hengt med. Noen drømmer om å frigjøre seg helt fra papir. Da kunne vi for eksempel ha større grad av figurer og interaktivitet. Ellef tror bruk av figurer og interaktivitet blir hemmet ikke bare av tradisjon men av at mange mangler kompetanse til å lage slikt.
Abstract / sammendrag#

Fig. 5.2 Første halve side av (Sfard, 1991) med Abstract.#
En artikkel kan være lang å lese. Derfor er det vanlig å skrive et sammendrag (“abstract”) på begynnelsen av artikkelen. Denne er kort, men vel å merke ikke nødvendigvist lettlest; den er gjerne skrevet for medforskere og ikke studenter.
Figurer og tabeller#
Figurer og tabeller sier gjerne det viktigste om hva en artikkel handler om. Når man leser artikkel leser man gjerne dem tidlig.
IMRaD-modellen#

Vanlige overskrifter i en artikkel er
Introduction
Method
Results
and Discussion.
I noen fagfelt er denne modellen nær enerådende.
Timeglass#

Fig. 5.3 Timeglass fra (Padma, 2017).#
Vi snakket tidligere om at bakgrunnsavsnittet begynte bredt og smalner inn. På slutten av artikkelen blir den gjerne bredere igjen. Derfor kan man snakke om at en artikkel har en timeglassform: Den er bredest på begynnelsen og slutten, men smalest på midten.
Innholdsfortegnelsen#
Ferdige artikler viser sjelden sin innholdsfortegnelse. Men når man skriver en artikkel er innholdsfortegnelsen en viktig presentasjon for å holde oversikt. Skriver man i Word, er ‘Navigation pane’ (norsk: ‘Navigasjonsrute’) et svært godt hjelpemiddel. LaTeX, Jupyter og andre verktøy har liknende teknikker.
Referanse#

Fig. 5.4 Noen linjer fra (Sfard, 1991) med referanser.#

Fig. 5.5 Del av siste side fra (Sfard, 1991) med bibliografi.#
En representasjon av artikkelen er referanse. En referanse er en henvisning fra en artikkel bakover til en eldre artikkel.
En mye brukt stil er Apa. Av tekniske grunner bruker vi i Mashov en annen stil.
For formatering av referanser henviser vi til Kildekompasset.
Referanser er viktig når man skal finne artikler og finne introduksjoner til artikler.
Om man skal jobbe med referanser i en tekst (f.eks. til en Mastertese) bør man bruke et referanseverktøy, f.eks. EndNote sammen med Word. Dette er en veldig god investering, så man kan like godt lære seg det med en gang.
Google Scholar#
Søker man etter en artikkel på Google Scholar får man opp noe som dette:

Her er det mye interessant å lese og klikke på, blant annet:
Tittelen
On the dual nature...
, som man kan klikke på for å få mer informasjonForfatternavnet
A Sfard
, som man kan klikke på for å få mer informasjon om henneTidsskriftet
Educational studies in mathematics
, som sier noe om seriøsitetenAbstract, som er et sammendrag av hva artikkelen handler om
“
Cite
”, som man kan trykke på om man vil ha referansen til f.eks. EndNote eller [BibTeX]. Pass likevel på kvaliteten — informasjonen her er ikke alltid riktig.Cited by 3789
: Antyder hvor mange som har syntes denne artikkelen var interessant. Her kan man også klikke for å se hvem som har sitert denne, og tilmed søke blant disse artiklene.Til høyre: “
[PDF] academia.edu
”: Her kan man få en pdf-versjon.
Bro#
TODO
Kolonnerammeverket#

For MA302-studenter og andre som har noe forhold til kolonnerammeverket:
Grunnlagsspråk og nytt språk er språk for objektene/konseptene man snakker om.
Spørsmål/problemstilling/hypotese og svar/konklusjon er i prinsippet utsagn som kan være sanne eller usanne.
Metode kan sammenliknes med regler som fører oss fra premiss til konklusjon.
5.1.5. Typer#
Inndeling 1#
“Standard”#
Den “vanlige” vitenskapelige artikkelen formidler ny kunnskap: Nytt svar på et spørsmål. Den flytter forskningsfronten framover.
Slike artikler kan være vanskelige å lese, av flere grunner: De er i utgangspunktet skrevet for andre forskere. Dessuten er dette altså i forskingsfronten, hvor modellene og språkbruken er umoden. Mange artikler forutsetter at leseren er inne i fagfeltet fra før. Forskere er heller ikke bestandig de som er best på formidling.

Populærvitenskapelig#
En populærvitenskapelig artikkel forsøker å formidle eksisterende forskning til et videre publikum. For eksempel forsøker artikler i tidsskriftet Tangenten å formidle kunnskap til norske matematikklærere. I Sverige har Nämnaren tilsvarende rolle.
Metaartikkel#

Fig. 5.7 Metaartikkel (bok): (Hattie, 2008)#
En metaartikkel oppsummerer andre artikler. Noen ganger oppsummeres resultater fra mange “vanlige” artikler på en kvantitativ måte. I norsk skole har “Visible Learning” (Hattie, 2008) og etterfølgere vært viktig (og omstridt) oppsummering.

Fig. 5.8 Kunnskapsoppsummering: “Ludvigsenutvalget” NOU 2015:8#
En kunnskapsoppsummering er gjerne rettet mot offentligheten eller det offentlige. Viktige kunnskapsoppsummeringer (“Ludvigsenutvalget”) lå bak LK20.
Masteroppgave#
En masteroppgave er på sitt beste en liten forskingsartikkel.
Avisartikkel#
En avisartikkel er neppe å regne som noen forskingsartikkel; men de kan være viktig for å kommuniere forskingsresultater til offentligheten.
5.1.6. Algoritmer#
Finne en artikkelreferanse#
Skal man finne en artikkelreferanse bør man vite noe fra før. Typisk vet man forfatter, årstall, noen ord i tittelen e.l.
Man kan søke på for eksempel
Google Scholar. Ønsker man artikler på norsk kan man legge til
site:no
i søkefeltet, evt. legge til ord som bare finnes på norsk.ERIC Education Resources Information Center
Oria.
Biblioteket hjelper gjerne til med dette.
Finne artikler om et emne#
Mye kan sies her. TODO
Det er mange måter å søke på, blant annet:
Søke i emnedatabaser (sånn man søkte etter informasjon på web på 90-tallet, f.eks. Yahoo og Kvasir
SQL-aktig søk med emneord og søkestrenger, gjerne med OG, ELLER, “regular expressions” og liknende (dette var viktig i Googles barndom fra 2004 og utover, men ble aldri populært)
Omtrentlig søkeord med sortering, som gjorde at Google fikk eksplosiv vekst rundt 2010. Her får man treff på “glass” og “glasses” om man søker på “briller”, og søketreff er sortert.
Setning-søk, gjerne basert på kunstig intelligens.
Referansesøk (“Snøballsøk”) bakover og framover
Mye av arbeidet er egentlig å finne gode søkeord.
Når har man søkt nok? Iflg. Jørgen: “Når man begynner å gå i sirkel og artiklene refererer til hverandre, har man søkt nok”.
Søk i emnedatabaser#
Søkeord og søkestrenger#
Bibliotek anbefaler stort sett SQL-aktig søking basert på nøkkelord, AND og OR. Disse verktøyene er såpass umodne at man selv må passe på å få med entalls- og flertallsversjoner av nøkkelord og passe på få med både norsk og engelsk.
Blir gjerne brukt i formelle litteraturgjennomganger; men Ellef har sterk mistanke om at selv om man rapporterer bare det ferdige produktet basert på søkestrenger er prosessen annerledes enn det ferdige argumentet; i prosessen bruker man mange slags søk.
Gjerne anbefalt av bibliotekarer. Man kan gjerne spørre dem om dette!
Omtrentlig søkeord med sortering#
Google Scholar
Setning-søk#
Ikke undervurder kunstig intelligens. ChatGPT kan riktignok ikke gi referanser direkte, men man kan spørre spørsmål som “Which researchers have investigated whether colour influences motivation among high school students?”. Da får man iallfall navn å jobbe fra.
Lete etter artikler bakover#
Noen ganger har man en artikkel og vil lete bakover til eldre artikler innen samme emnet. Man har gjerne en referanse i teksten, og kan gå bakerst i bibliografien (under overskriften “References”) som er ordnet alfabetisk. Denne referansen kan limes inn i f.eks. Google Scholar.
Dette (og å lete etter artikler framover) blir noen ganger kalt snøballsøk.
Lete etter artikler framover #
Noen ganger har man en artikkel og vil lete framover til nyere artikler som refererer denne.
Dette kan man f.eks. gjøre med Google Scholar. Har man en artikkel kan man trykke på “Cited by” . Da får man opp artikler som siterer denne artikkelen. Der er det en boks
og kan søke blant artikler som siterer denne. Man kan altså søke etter andre nøkkelord her eller sortere artikler etter hvor mye de er sitert.
Finne en artikkel i god oppløsning #
Skal man lese en artikkel er det behagelig og produktivt å ha pdf-fil i en god kvalitet. Ellers får man vondt i hodet og oppfatter dårligere.
Man kan finne gode pdf-filer av en del artikler på Google Scholar eller Oria; også på Google eller andre steder.
Ofte får man fram flere resultater om man sitter på en institusjon med god tilgang (NLA, en annen utdanningsinstitusjon eller et annet bibliotek), eller med VPN-tilgang dit.
Finne introduksjoner til artikkel#
Før man leser en “vanskelig” artikkel kan det være nyttig å lese en populærvitenskapelig artikkel som introduserer denne. Slike kan man finne f.eks.
Om man for eksempel finner en Tangenten-artikkel som siterer den “vanskelige” artiklen, er det gull. Man kan søke etter en slik, for eksempel på Google Scholar eller på https://tangenten.no/. På Google Scholar kan det være nyttig å søke etter
site:tangenten.no
.Søke på Google Schoolar etter ting på norsk, eller med
site:no
. Da kan man for eksempel finne masteroppgaver som kan være nyttige introduksjoner til emne.Kunstig Intelligens (f.eks. ChatGPT) kommer sikkert også her til å bidra. Allerede har vi ChatPdf.
Ikke glem lærebøker og referanser fra dem! Har du en lærebok som omhandler emnet du vil vite noe om?
Google
Evaluere en artikkel — overfladisk#
Ofte vil man evaluere en artikkel raskt, uten å lese den. Noen metoder:
Sjekke hvor mange som har sitert artikkelen (dette ser man f.eks. på Google Scholar; )
Sjekke hvor mange som har sitert forfatteren
Sjekke tidsskriftet artikkelen er publisert i. Det er ofte relativt lett å få inntrykk av om tidsskriftet er seriøst.
Føles dette riktig? Føles dette interessant?
Evaluere en artikkel — reelt#
TODO
Det spørs selvfølgelig hva du skal bruke den til: Introduksjon til et emne? “Bevise” noe?
Sammenheng mellom spørsmål, metode og svar
Indre validitet
Ytre validitet (generaliserbarhet)
Er det sant?
Er det generaliserbart?
Er det nytt?
Er det interessant?
Lese en artikkel#
Verktøy for hånden#
Før du starter: Sørg for at du er passe mett, våken og trent, har passe koffeinnivå og tilgang på drikke.
Sørg for at du har tilgjengelig
Papir eller teksteditor (helst begge deler) hvor du enkelt kan skrive ned løse tanker eller figurer underveis
Oversettelsesverktøy, f.eks. Google Translate så du raskt kan oversette ord, og søkeverktøy så du raskt kan slå opp vanskelige fagord
Fargeblyanter, eller programvare som lar deg merke enkelt i artikkelen (se nedenfor om å merke i artikkelen)
Sørg også for at du kan jobbe uforstyrret. Husk likevel pauser! F.eks. ved hjelp av Pomodoro-teknikken.
Rekkefølge#
Mulig rekkefølge:
Før du ser på artikkelen finner du en introduksjonsartikkel (se over)
Les abstract
Hvem er forfatteren? Jeg pleier å finne et bilde og bakgrunn. Det hjelper meg til å huske artikkelen.
Figurer og tabeller: De sier gjerne det viktigste om hva artikkelen handler om.
Om du allerede nå vet nøkkelbegrepene: Undersøk litt om dem.
Les innledningen (særlig om du vil ha en oppsummering av forskningsfeltet)
Les konklusjonen
Se gjerne på spørsmålene under.
Om du får tanker og figurer, skriv dem ned, selv om de er uferdige!
Les gjerne innledningen og konklusjonen flere ganger
Se på metoden (men dette er iblant mindre viktig).
Merke i artikkelen#

Mange streker under osv. i artikkelen, gjerne med forskjellige farger. Dette har flere formål:
Det er en hjelp til å strukturere når man leser
Det er en hjelp når man senere skal lese artikkelen igjen
Ha gjerne fargeblyanter eller overstrykningspenner i nærheten!
Fig. 5.9 Sumatra PDF (logo)#
Leser man på pdf bør man ha tilsvarende programvare. Ellef liker SumatraPdf bedre enn Acrobat Reader til dette bruket.
Folk har forskjellig fargesystem. Ellefs fargesystem er blant annet
Grønt for eksempler
Turkis (cyan) for definisjoner og begrep
Oransje for struktur i teksten (overskrifter, punkter etc)
Gult for annet interessant
Rød for metaforer, representasjoner, kontraster etc
Lysebrunt for forfattere og personer
Lilla for det jeg er uenig i
Ellef mener det har mye å si å kunne merke enkelt, og har brukt AutoHotKey til å programmere SumtraPdf for effektiv merking.
Presentere en artikkel#
Hovedmålet er vel
At tilhørerne kan forstå hva de kan bruke artikkelen til
At tilhørerne kan lære noe.
Se under bakgrunn for å finne spørsmål å stille om en artikkel.
Mulige moment:
Hvem er forfatterne? Hvor er de i fra?
Hva ønsker forfatterne å finne ut? (Forskningsspørsmål?)
Hva og hvem er med i studien?/Eller hva slags studie foreligger?
Hva er resultatene?
Resultatene er ofte knyttet til teoretiske begreper. Forklar disse.
Trekk fram 2-4 poeng som dere tenker er viktige/nyttige for læreren å ha kunnskap om.
Som alltid er grafiske representasjoner viktig. Om du får figurer i hodet om artikkelen eller det artikkelen handler om, kan du gjerne bruke dem! Det kan gjøres ved å tegne ned figuren på et ark og ta bilde med mobilkamera.
Lære å lese en artikkel#
TODO
Det viser seg at det er vanskelig å lese artikler. Dette kan skyldes flere ting; man må inn i en verden av nye konsept, nye representasjoner (bl.a. ord) for disse, nye sammenhenger mellom konseptene, nye rom å plassere disse i, og også mange ukjente ting å gjøre med artikler.
Et tips er å først lære å lese enklere introduksjonsartikler, før man lærer å lese originalartikler. Senere kan man så lære å skrive fagtekster selv.
Skrive en artikkel#
TODO
Navigation pane
Å skrive er å tenke
Teksten må skrives på nytt mange ganger
Ikke skriv fra starten!
Nivåer#
Man kan snakke om å skrive “på kapittelnivå”, “på overskriftsnivå”, “på avsnittsnivå”, “på setningsnivå” og “på ordnivå”.
Kapittelnivå#
“Hvor skal hva i masterteksten?” Det finnes ingen låste regler. Bruk det som flyter best i ditt tilfelle. Men nordmene (og enda mer: modellene) er til god hjelp.
Overskriftsnivå#
Avsnittsnivå#
Mange avsnitt har følgende skjelett: Påstand, utdyping/forklaring, konklusjon.
Setningsnivå#
Ordnivå#
Skriveretninger#
Man skriver noen ganger “overfra”; kapittelstrukturen først.
Man skriver noen ganger “fra sidene”, dvs. nedenfra i brometaforen. Man skriver først spørsmål og svar, så metode,… “men skal jeg skrive svar allerede i begynnelsen”? Ja, Ellef mener faktisk du tidlig skal skrible noen avsnitt fra en tenkt konklusjon. Det er lurt å ha begrep om hva man trur er svaret allerede når man lager spørsmålet. Så må man selvfølgelig være åpen for å forandre dette svaret. I praksis er det lang vei fra førsteutkast av svar til det ferdige svaret.
Man skriver noen ganger “tilfeldig”: Det man har i hodet det skribler man ned. Gjerne i ufullstendige setninger eller i tegninger!
Man skriver iallfall ikke “forfra”: Det er ikke sånn at man skriver en tekst fra første setning til siste.
Hvordan sitere#
Skriv med egne ord!
Plagiat: Tricky ting for tida. Er man redd for plagiat av tekster eller ideer?
Referer. Og siter: Skriv med egne ord. Ikke kopier tekst.
Hvordan definere#
Pirkete. “Alt” må defineres. “Men man forstår jo…” Nei! Definisjonsdans
Teoretisk rammeverk. Språk; linse; synsvinkel; begrepsverden. Sikrer systematikk. Representasjonsrom. Hjelp til metode, skriving, diskusjon
Holde styr på sin artikkelsamling#
Man bør bruke EndNote e.l.!
5.1.7. Aspekt (hvilken verdi har artikkelen for oss?)#

Artikkel som et argument#
En artikkel kan sees på som et argument fra premiss til konklusjon. Er argumentet sterkt nok kan det brukes som en regel i senere ressonement.

Noen artikler har sin hovedverdi her: Artikkelen er et sterkt argument for en påstand.
Artikkel med en ny modell#
Andre artikler har sin hovedverdi på en litt annen måte: Artikkelen presenterer språk, for eksempel
Nye begrep
En modell
Nye måter å tegne opp på.
Artikler som egentlig handler mest om metode#
Selve metoden er spørsmålet.
5.1.8. TODO#

Fig. 5.10 Karl Popper (1959)#
Falsifiserbarhet: Ting må kunne gå galt!#
Se (Schoenfeld, 2010)
Generaliserbarhet#
Er det alltid sant at hydrogen og oksygen gir vann?
Er det alltid sant at vi kan løse en andregradslikning ved…
Er det alltid sant at elever blir motivert av skryt?
Bare i dette tilfellet?
Noen ganger (når)?
Alltid?
Viktig når vi skal vurdere artikkel