Populasjon#

Forutsetninger og læringsmål#

Referanser#

(Klaveness et al, 2019) 26s210: Sannsynlighet og spill intro

(Hinna et al, 2016) 6s s687 Beskrivende statistikk og 7s s727 Sannsynlighet

Introduksjon#

../../../_images/spqr.jpeg

Fig. 2.6 SPQR = Senatus Populusque Romanus = Senatet og folket romersk. Svært fritt oversatt: Lederne og populasjonen#

Ordforklaring: Populasjon

Populasjon kommer av latin populus (folk); altså en befolkning. Sammenlikne population, people, populær og pøbel.

En populasjon kan være en mengde mennesker; men i statistikken kan det også være en mengde av noe annet, for eksempel hunder, hytter eller hendelser. Hver av elementene i populasjonen kalles objekt.

Vi kan for eksempel snakke om populasjonen av norske 8. klassinger. Vi kan også snakke om populasjonen (elevene i) vår 8. klasse. Senere skal vi diskutere at vi kan trekke ut et utvalg av en populasjon.

Objektene i en populasjon har egenskaper (f.eks. høyde): Disse kaller vi parametre.

Representasjoner#

Som andre mengder.

Tabell#

../../../_images/excelData.png

Fig. 2.7 Populasjon. Parametre er kolonner, objekter er rader#

Vi kan sette opp observasjonene i en tabell. Det vanlige da er å sette opp hver observasjon (hvert objekt) i hver rad/linje og hver parameter i hver kolonne.

(Hinna et al, 2016) “Tabeller og diagrammer”

Regneark#

Teknologi: Dette kan vi gjøre på papir, men nå for tida er det vanligere å gjøre det i et regneark. I et regneark er det en god idé å ha bare én tabell (en populasjon) per ark; har man flere tabeller/populasjoner bør man bruke flere ark.

I et regneark vil gjerne noen kolonner representere parametre i rådataene. Andre kolonner, med formler, representerer avlededed parametre.

Venn-diagram#

../../../_images/vennAntiVaxx.jpg

Fig. 2.8 Venn-diagram av populasjonene av fjell-løver, babyer folk som er skeptiske til vaksiner. Hvert objekt er punkt. Fra Shawnté James, MD: The Olds™/Elder Millennial. I praksis er nok de overlappende mengdene tomme.#

Vi kan også lage et Venn-diagram hvor hvert objekt er et punkt. Dette synliggjør at en populasjon er en mengde.

(Hinna et al, 2016) 7.6 s.790

Python#

Python og andre programmeringsspråk er svært godt egnet for å modellere datastrukturer. Nøkkelord i Python er Lists og classes.

I norsk skole er dessverre ikke programmering, statistikk og databehandling vokst sammen ennå.

Formelspråk#

Vi har notasjoner for mengder, for eksempel med krøllparenteser (\(\{2,3,4\}\)).

UML Klassediagram#

I databehandling har det grodd fram en standardisert måte å representere datamodeller på: Universal Modeling Language (UML). I UML klassediagram er hver populasjon (kalt en “klasse”) en boks.

Datafil#

I en datamaskin er det vanlig å ha en populasjon per datafil eller per regnark-ark.

Andre representasjoner#

Florence Nightingale: Framstilling av dødsårsaker i Krimkrigen (1856)
Grafiske representasjoner er en svært viktig argumentasjonsform i vårt samfunn. Dengang Florence Nightingale overbeviste vesten om nødvendigheten av militærsykehus (se figur) var det krevende å lage gode diagram; i vårt samfunn er det mye enklere.

Læreplanen er eksplisitt på at dette er ønsket kompetanse, jmf. følgende kompetansemål: