Fig. 3.1 Modell fra spreadshirt.no (eller: Modell av modell på modell)#
3.4. Modellering#
3.4.1. Forutsetninger og læringsmål#
3.4.2. Introduksjon#
Anbefaling: Les sidene om modellering som tokant og modellering som trekant først.
Ordforklaring: Modell
Ordet modell kommer sannsynligvis fra modellus, senvariant av latin modulus, diminutiv (“liten-form”) av modus (mål, måte).
Vi skal snakke om to måter å se modellering på:
Modellering som “tokant”#
de Saussure snakket om en “signifier” og “signified”. Omtalt på egen side.
“Modellering som trekant”#
Peirce, Ogden&Richards og andre snakket om “semiotiske triangler”. Det finnes forskjellige varianter. Omtalt på egen side.
Metamodeller#
Modeller for modeller. F.eks. modeller for matematikk.
3.4.3. Representasjoner#
3.4.4. Algoritmer#
Modellering i matematikk-didaktisk tradisjon: Lære elever å modellere#
I matematikkdidaktikk er det vanlig å snakke om at elever skal lære å modellere virkeligheten. De skal da bruke matematiske formalismer. Noen forfattere bruker ordet “modellering” om å modellere med sin favoritt-formalisme, f.eks. likninger, funksjoner eller differensiallikninger.
Modellering i informatikk: Vi modellerer#
I informatikk er det svært vanlig å snakke om modellering. Da er det den profesjonelle (f.eks. en programmerer) som skal lage en modell (f.eks. en data) av virkeligheten. Et viktig språk er Universal Modeling Language.
Modellering i matematikk-didaktikk: Læreren modellerer matematikk#
Bør vi ikke lage en modell av matematiske strukturer?
Weingarden
Duval TODO