5.1.9. Grunnlagsspråk#
Forutsetninger og læringsmål#
Introduksjon#
Fig. 5.11 (Hattie, 2008) Bruker begrepet “effektstørrelse” og innfører en egen grafisk representasjon av dette.#
Enhver artikkel bygger på et språk; det har
Konsept og relasjoner mellom dem. Noen av dem er gjerne selvfølgelige (”task”), mens andre er mer spesifikt til faget (conceptual understanding).
Representasjoner, blant annet ord, formler og figurer.
Metaforer; disse er gjerne skjulte i ordene (eksempel på ord som skjuler en metafor er high-level tasks; ordet high skjuler en romlig, vertikal dimensjon. Sier dette noe om hva som er betraktet som ønskelig?)
Grunnlagsspråket er viktig for å forstå en artikkel. Om en nybegynner, som ikke kjenner språket i artikkelen, skal lese den, er dette en hovedvanskelighet. Samtidig er artikkelen også en anledning til å bli kjent med språket i fagfeltet. Når man har lært seg språket i fagfeltet blir dette mye enklere.
Språket bærer gjerne med seg skjulte metaforer TODO
Språket bærer gjerne med seg mer eller mindre skjulte forestillinger om hva som er ønskelig TODO
Rom, akser, dimensjoner, metaforer, kontraster
Eksempler på grunnlagsbegrep (fra (Henningsen & Stein, 1997)) er doing math, tasks, conceptual understanding, high-level tasks (som innebærer en romlig metafor: Noe er høyt; hva er det bilde på?) og cognitive demands.
Dette gjelder vitenskapelige artikler, særlig dem med en moralsk hensikt (som ønsker å slå et slag for f.eks. en undervisningsform); skal man kritisere dem bør man se på grunnlagsspråket. Tilsvarende gjelder i høy grad også avisartikler og populærvitenskapelige artikler