5.1.11. Spørsmål, problemstilling, hypotese#
Forutsetninger og læringsmål#
Introduksjon#
Forskingsspørsmål = problemstilling. Mange spørsmål kan formuleres på påstand-form, og da snakker vi om en hypotese.
Ofte har man også delspørsmål.
Vår problemstilling kan også sees i en større årsaksrekke.
Representasjoner#
Tekst#
TODO
Teksten i en artikkel kan settes både helt på begynnelsen av artikkelen, i et bakgrunns/teoriavsnitt og på slutten av et bakgrunnsavsnitt.
Mange spørsmål er på formen: Er det slik at \(A\) fører til \(B\)? Varianter:
Hva slags \(A_i\) fører til \(B\)? (hvor \(A_i\) er mange varianter av \(A\))
Fører \(A\) til \(B\) i kontekst \(C\)? Hvor \(C\) er f.eks. “Ungdomsskole”, “Europa” eller “Lavtpresterende elever”.
Pil: A ➝ B#
Dette kan settes på formel \(A ➝ B\).
Pila ➝ (Unicode: Triangle-headed rightwards arrow) betyr nå “fører til”; nesten “årsak”. Den likner på → (kan skrives om til) og ⇒ (impliserer), men se diskusjon nedenfor
Graf/nettverk#
Vi kan representere hver faktor med en boks og hver hypotetisk årsaksforbindelse med en pil. Da får vi for eksempel en tegning som den til høyre.
Dette språket er egnet for å representere vår hypotese i en større sammenheng.
Slik kan vår hypotese være med på å forbinde hva en lærer kan gjøre med læring.
Teknologi: Slike figurer kan lages med flere teknologier:
Papir og blyant: Svært enkelt å komme i gang med, men vanskelig å forandre en tegning og dermed vanskelig å jobbe med
PowerPoint: Overraskende godt egnet. Velg “Slide layout: Blank”, og “insert shapes”. Man kan la linjer forbinde seg med bokser sånn at når man flytter boksene følger linjene med
PowerPoint/Word Smart Art (som man bør kjenne til uansett)
GraphViz: Ellefs suverene favorittprogram til slikt. Man kan prøve dette på f.eks. Edotor.net. Begynn gjerne å eksperimentere utifra denne grafen. GraphViz tar litt tid å komme inn i, men den investeringen betaler seg.
PlantUML kan også være bra i avanserte sammenhenger.
#
Algoritmer#
Utvikle problemstilling#
TODO (betyr: dette er ikke ferdig)
Når man skal utvikle en problemstilling f.eks. til en mastertese, har man gjerne en vag forestilling om fagområde. Det følgende tar utgangspunkt i at du har et vagt interesseområde og ønsker å utvikle en problemstilling. Du føler kanskje du er i nærheten av en ferdig problemstilling, men har sannsynligvis et godt stykke igjen likevel. Samtidig med å formulere en problemstilling kan du også ha nytte av å kartlegge selve fagområdet rundt.
Lage representasjon om problemstillingen og landskapet rundt#
Vi går nå utifra at du har gode måter å representere problemstillinger på, f.eks. som nettverk nevnt over, f.eks. med GraphViz.
Når man skal jobbe med noe vanskelig er det ofte et godt triks å representere alt du vet på gode måter. Lag altså en graf over mulighetene. Den kan se sånn ut:
TODO eksempel
Her kan man få flere typer “streker” (kanter):
Muligheter til problemstiling. Man har gjerne flere muligheter.
Kanter “før” (til venstre for) vår problemstilling. Eksempel: TODO.
Kanter “etter” (til høyre for) vår problemstilling. Eksempel: TODO. For hver strek/kant kan man merke
Om man finner artikler om denne forbindelsen: Det er i så fall gull!
Om dette er litt mindre sentralt for oss (→ gråfarge?) eller kjempesentralt (→ rødfarge?)
Hver boks er altså en faktor, noe som kan være høyt/sterkt eller lavt/svakt. I hver boks kan man gjerne merke
Eventuelle artikler
Hvorvidt boksen kan måles. For eksempel er det kanskje vanskelig å måle motivasjons-boksen (selv om vi tror motivasjon er et egnet begrep), men kanskje vi kan måle hjertefrekvens?
Man har gjerne også flere typer bokser (noder):
Bokser som er i vår mulige problemstilling
Teoretiske, store begrep (“motivasjon”, “dybdelæring”, “bruk av digitale verkøty”)
Bokser vi kan måle (“hjertefrekvens”, “hvor ofte elever logger seg inn på GeoGebra”)
Prosessen#
Flere ting kan nå skje:
Man innser at man må splitte begrep. Kanskje digital kunnskap ikke er noe entydig begrep; man må splitte det i flere deler.
Man må også splitte sideveis. TODO eksempel
Man innser at det er vanskelig å finne gode målepunkter. Utvikling av problemstilling har selvfølgelig nær sammenheng med metodeutviklingen.
Man må også velge. Om du velger bort noe, trenger du ikke nødvendigvis fjerne det fra grafen; bare sett det i grått. Om du får god tid, kan du alltids ta det fram igjen; og i slutten av mastertesen kan du peke på dette som videre forskingsmuligheter. Det kan også hende at du seinere dumper borti noe som berører tingene i grått.
Finpussing av ord#
Mulige ord man kan vurdere:
Hvordan/Hva
Finne ut / måle / evaluere /
I hvilken grad / hvorvidt / hvordan
«(Hvordan) kan øyesporing brukes som metode for å (finne ut/måle/evaluere/) (i hvilken grad / hvorvidt / hvordan) elever (i småskolen?) (har / forstår / kan lese ) (/matematiske/aritmetiske/) representasjon(-er/-sspråk/-skonstruksjoner)?
Det er vel lov til å ha litt forskjellige representasjoner av problemstillingen: En litt mer tabloid og unøyaktig og en litt mer presis.
Matche med tenkt svar#
Mens man jobber med spørsmålet er det også nyttig å skrive ned hva man tenker kan komme til å bli tenkt svar og kanskje også metode. Da får man begrep om sammenhengen mellom spørsmål, metode og svar.
Videre i masterprosessen#
Vi har nå beskrevet hvordan en slik graf kan brukes i utvikling av en problemstilling. Det kan godt hende at tilsvarende graf kan være nyttig utover i masterprosessen. Det kan også hende det kan være illustrerende i et teorikapittel i den ferdige mastertesen.
Evaluere problemstilling#
Er det veldefinert?
Er det nytt (ingen har gjort det før)?
Er det nyttig?
Er det forskbart (kan vi finne metode som kan gi svar på akkurat dette)?
Framstå åpen for forskjellige svar (selv om du egentlig tror/håper/forestiller deg et spesielt svar).
Aspekter#
Hypotese og regel#
Vi kan sammenlikne dette med spørsmålet “er det sånn at regelen \(\overset{A}{\underset{B}{↓}}\) stemmer”?
Men en hypotese handler om årsak, mens en regel handler om omskriving eller implikasjon. Se drøfting av ordet ‘hvorfor’.
Strengt tatt kan vi ikke bestandig si noe om årsak, men om korrelasjon og retning.
Piler