5.1.10. Bakgrunn#
Forutsetninger og læringsmål#
Introduksjon#
Hovedformålet er å introdusere feltet så leseren forstår resten. Men bakgrunnen kan også ha flere skjulte (?) agendaer:
Vise hvor i forskingslandskapet vi er
Framheve forskere eller en forskingstradisjon artikkelen følger
Vise at artikkelen er viktig
Vise at forfatteren kjenner fagfeltet; dette er for eksempel viktig i en mastertese.
Vise at dette ikke er gjort før (men naturlig å gjøre)
Hente autoritet fra tidligere forskere (i bytte mot respekt)
Vise hva man tar for gitt
Vise hva vi forutsetter at leseren kan fra før
Eksempler på forutsetninger (fra (Henningsen & Stein, 1997)) er at conceptual understanding og doing math er viktig og ønskelig.
Plassering i landskapet#
Hvor ligger artikkelen, på forskjellige dimensjoner?
Fag: Handler artikkelen om matematikk? Psykologi? Didaktikk? Annet?
Størrelse: Hjernecelle, hjerneanatomi, kognisjon, enkeltelev, elev‒lærer, gruppedynamikk, klasseromsdynamikk, skole, samfunnsfag…
Alder: Handler artikkelen om småbarn? Barneskolebarn? Ungdomsskolebarn? Videregåendeelever? Studenter? Voksne?
Skolefag: Handler artikkelen om matematikk? Andre fag?
Hva kan artikkelen brukes til av oss?
Forskingstrasdisjon: Sosiologi? Sosialkonstruktivisme? Kognitiv vitenskap? Behaviourisme? …
Man trenger flere slags teori!#
Man trenger gjerne teori om
Om metoden som er brukt
Om objektet man skriver om (f.eks. om “motivasjon”, “likninger” “problembasert undervisning”)
Om konteksten (f.eks. om “sterktpresterende elever)
Angivelse av nytte#
Mange vil hevde at det er bra å si litt om hvorfor artikkelen er nyttig å skrive (og lese). Det er iallfall bra i praksis — da er det mer sjanse for at den blir lest.
Er artikkelen (masterteksten) nyttig for praktiske resultater? Er artikkelen nyttig for videre forskning?
Representasjoner#
Teksten#
Introduksjon av språk veksler ofte med utsagn om dem (bakgrunn).
Fig. 5.12 Introduksjon som trakt#
Trakt#
Bakgrunnen begynner gjerne vidt, som en trakt (se figur til høyre). Så smalner den gradvis inn. Helt på slutten av artikkelen kan perspektivet utvides igjen, og da snakker man gjerne om en timeglassform. Eksempler på trakt er at (Henningsen & Stein, 1997)) begynner i “math”, går inn til “doing math” og “tasks”, “high level tasks”, og så skriver “Although much has been written about types of mathematical tasks that afford students opportunities to do mathematics, there have been fewer inves- tigations of the kinds of instructional environments required to support the imple- mentation of tasks for “doing mathematics.” This paper addresses that gap by…” (side 526). Senere blir dette begrenset enda mer til å handle om bare classroom factors. På side 528 gies også en figur som tjener som rammeverk.