2.3.8. Utfall og hendelse#
TODO
Hvor er vi?#
Referanser#
Læreplan #
Introduksjon#
Et utfall er et mulig resultat av et eksperiment. For eksempel: Om vi tar en tilfeldig nordmann, er et mulig utfall at hun er 163 cm høy. Om vi kaster terning, er et mulig utfall ⚄ (5). Senere skal vi snakke mye om utfallsrom (mengden alle mulige utfall, f.eks. {⚀, ⚁, ⚂, ⚃, ⚄, ⚅}) og hendelse (samling utfall, f.eks. “å få mer enn tre” eller “å få fem”.
Hendelser#
En hendelse er vanligvis en eller flere utfall. En hendelse er for eksempel “å få minst tre på terning”.
Ordet “hendelse” brukes litt annerledes enn vi er vant til. I daglig språk har vi en hendelse hver gang noe hender — for eksempel er hvert terningkast en hendelse. I språkbruken som er vanlig i statistikkfaget, derimot, er en hendelse en type ting som kan skje. Om vi får tre på terningen to ganger er det altså samme hendelse.
Vi definerer en
en mengde mulige utfall av et eksperiment (f.eks. \(\{⚂, ⚃, ⚄, ⚅\}\)).
en del av utfallsrommet (\(\{⚂, ⚃, ⚄, ⚅\} ⊂ \{⚀, ⚁, ⚂, ⚃, ⚄, ⚅\}\)
et utsagn (kriterium) om et eksperiment-resultat som sier om resultatet skal regnes med i hendelsen eller ikke (f.eks. \(>3\))
En hendelse kan altså være bare ett utfall. Hendelsen “å få fire på terningen” kommer fra bare ett utfall.
Merk at f.eks. matematikk.org definerer begrepene hendelse og begivenhet annerledes.