2.1.9. Parameter#
Hvor er vi?#
I skolematematikken snakker vi oftest om én kontinuerlig parameter. I vitenskapen har man gjerne flere parametre og også diskrete. Merk også at selve læreplanen har noen kompetansemål som forutsetter én kontinuerlig parameter (f.eks. sentralmål) men også noen som helst er knyttet fil flere (særlig i 9. og 10. klasse)!
Referanser#
[Klaveness et al., 2019] 26s210 Sannsynlighet og spill intro
Læreplan #
- 5. klasse: diskutere tilfeldighet og sannsynlighet i spill og praktiske situasjoner og knytte det til brøk
- 7. klasse: logge, sortere, presentere og lese data i tabeller og diagrammer og begrunne valget av framstilling
- 9. klasse: tolke og kritisk vurdere statistiske framstillinger fra mediene og lokalsamfunnet
- 9. klasse: utforske og argumentere for hvordan framstillinger av tall og data kan brukes for å fremme ulike synspunkter
- 9. klasse: beregne og vurdere sannsynlighet i statistikk og spill
- 9. klasse: simulere utfall i tilfeldige forsøk og beregne sannsynligheten for at noe skal inntreffe, ved å bruke programmering
- 10. klasse: modellere situasjoner knyttet til reelle datasett, presentere resultatene og argumentere for at modellene er gyldige
Introduksjon#
En parameter er en størrelse (tall × enhet) som beskriver en egenskap ved objektene. Parameter for mennesker kan være alder og høyde, mens parameter for et terningkast kan være resultatet (et tall 1‒6).
Eksempler#
Her følger noen eksempler vi skal bruke mye:
Høyde#
I en populasjon hvor objektene er mennesker kan vi snakke om parameteren høyde. Denne er egentlig kontinuerlig, men ofte avrunder vi til nærmeste centimeter. Den kan ikke være negativ; i praksis er høyden i et begrenset intervall.
Mynt og kron#
Om vi kaster en mynt ti ganger kan vi snakke om en “populasjon” av kast. Vi har to utfall, som vi kaller “mynt” og “kron”.
Vi definererer tegnene ◍ (mynt) og ◎ (kron).
Terning#
Om vi kaster en terning kan vi snakke om en “populasjon” av kast. Vi har seks utfall. Vi kan også snakke om hendelser, for eksempel “få minst tre”.
Vi definerer tegnene ⚀, ⚁, ⚂, ⚃, ⚄ og ⚅ for utfallene.
Is#
På stranda finnes tre typer is: Jordbær, blåbær og pistasj. Vi definerer tegnene 🔴, 🔵 og 🟢. Noen ganger legger vi til en kjeks <. Uttrykket <🔴🔵🔴 betyr altså en is med en kule jordbær nederst/først, en blåbær og så en jordbær til.
Representasjoner#
Navn#
Noen bruker også ordet variabel; men dette ordet blir også brukt i andre betydninger i algebra og i programmering. Vi skal altså kalle det parameter.
Fig. 2.9 Hver parameter er en kolonne#
Tabell#
I en tabell er en parameter representert som en kolonne.