Prosess#
Forutsetninger og læringsmål#
I kolonnerammeverket har vi prosesser med å finne argumenter (om påstander om objekt). Det er flere typer prosesser:
Å finne / lage utregninger
Å finne / lage bevis
Mens [] først og fremst handler om bevis, handler MA301 mer om prosessene rundt å finne bevis.
Introduksjon#
Én ting er å høre en Mozart-symfoni og å evaluere at den er pen. En annen ting er prosessen med å skrive den.
Én ting er å lese et bevis og forstå at det er gyldig. En annen ting er å finne beviset. Polya TODO
Det kan være flere grunner til at en prosess er annerledes enn en ferdige argumentasjonen:
Man går bomturer: Prøver på veier som ikke fører til mål, og som man utelater i de ferdige argumentasjonen
Ofte finner man bevis i motsatt retning av argumentasjon: Man begynner med konklusjonen og regner seg bakover.
Ofte finner man bevis brokk-vis, og setter dem sammen til slutt.
Eksempler#
Vi ønsker å regne fra \(ax^2 + bx + c = 0\) til \(x = \frac{-b ± \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}\). Det kan være vanskelig! Det kan være enklere å regne nedenfra.
Utenfor matematikken#
Forskingsprosessen? Noe annet enn det ferdige argument.
En rettssak? På svensk og eldre norsk kan “prosess” bety “rettsprosess”. Det er viktig at prosessen er god, for å få et godt argument og effektivitet.
Utviklingsprosess
Representasjoner#
Ord#
Kanskje det er forskjell på løsing (prosessen med å løse) og løsning (den ferdige løsningen)?
Formelspråket#
Vi mangler vel formell syntaks på prosessen med å finne løsninger. Kanskje vi trenger det? Vi har jo ord, på samme måte som man bare hadde ord for å løse likninger for 300 år siden.
Man har noe i informatikken, i automatiske bevissystem.
Grafiske representasjoner#
Vi mangler vel gode grafiske representasjoner her.
Egne forsøk#
Skal vi forsøke å lage noen, bør vi ta utgangspunkt i representasjoner for argumentasjon. De går nedover (eller mot høyre).
Tegneserie?
Mason bok Thinking mathematically?
Vitenskap#
Vitenskapelig prosess er noe litt annet enn vitenskapelig argumentasjon.
Bro #
TODO
Læring#
Når elever begynner å lære likninger enkle regler opplagt konfluens TODO. Men når de kommer til et sted . F.esk. 3. kvadratsetning TODO. I virkeligheten er det sånn. Derfor.
Det er vanlig at elever ikke er bevisst på sin prosess. Meta-overblikk.
For objekt og påstander (f.eks. likninger) er vi vant til å vektlegge grafiske representasjoner og formalistme. Prosessen har også begynt på argument. Også prosess?
Lithner (2008s256): Reasoning sequence ≠ thinking process.
Skoleslag#
Svært grovt (og bare som en nyttig huskeregel) kan man si at
Barneskolen: Objekt
Ungdomsskolen: Påstander (likninger)
Videregående: Argument (bevis) (f.eks. MA202 og MA302)
Lærerhøyskole: Prosess (f.eks. MA301)
Historisk#
Svært grovt:
Objekter og likninger har vært i norsk skole lenge
Bevis kom (når)?
Prosess kom (når)?
Men…#
Vi har snakket om argument om påstander. Kan vi ikke også ha argument om f.eks. bokstavuttrykk?
Kan argument bli påstander? Kan argument bli objekt?